Den Store Styrkeprøven, eller andre ekstreme anstrengelser for den saks skyld, er for mange kun nok en ting å ha på skrytelista. Hos noen har ikke skrytelista vært det viktigste i tilværelsen, i hvert fall ikke på lang, lang tid. Det er noen av disse som virkelig skal gjøre en forskjell. En forskjell som virkelig fortjener plass på toppen av enhver skryteliste. Vi skal følge noen av dem fram mot den store dagen i juni.
Fred Olsens gate, Oslo en kald februardag. Klokka passerer 08.00, en etter en kommer de ruslende. De stiller seg opp utenfor Kirkes Bymisjons lokaler. Det første som slår meg når jeg ser de står utenfor og venter på at det skal åpnes, er ikke idrett – og spesielt ikke lange sykkelritt.
De skal inn å registrere seg for å ta fatt på sine daglige fire timers arbeid i Kirkens Bymisjons tiltak ”Lønn som fortjent.” Noen skal inn på engleverkstedet å lage glassengler, andre inn i bokbinderiet og lage flotte notisbøker. Resten av de fremmøtte skal ut og rydde gater, T-banevogner og perronger.
Tiltaket som ble startet i 2004 har hjulpet mange rusavhengige inn på et nytt spor i livet. Her får de en meningsfylt jobb, mat og lønn hver dag.
Noen vil mer
De som stilte opp denne morgenen har ikke bare dagens arbeid i tankene. De har bestemt seg for at det er på tide med større utfordringer. Jeg kan bare tenke meg hva det koster å komme seg opp fra rus, og et mildt sagt mindre sunt og rutinepreget liv, til å stå på startstreken i Styrkeprøven.
På jobb med Heins
Ruslende mot Oslo-S for å møte Heins møter jeg ikke uventet på mange som har andre ting enn sykling å slite med. Oslo Bymisjon har gjort noe med dette, og mange av de nevnte som daglig møter opp for å få en jobb har tidligere tilbrakt mye tid her. En av de som også tilbringer mye tid her er nettopp Heins. Med gul vest rusler han opptatt rundt med feiekost og ryddevogn. Med ”lønn som fortjent” logoen på ryggen har han fått et fast punkt i tilværelsen.
Heins har bestemt seg for å prøve seg på Eidsvoll-Oslo distansen i juni. Tilværelsen har ikke alltid vært enkel, og for fem år siden sa i tillegg hjertet stopp. Kraftig stopp. Hjertet slo ikke på 30 minutter og det var ingen selvfølgelighet at han skulle klare seg. I hvert fall ikke at han skulle komme seg opp på en sykkel igjen.
Som dansk er ikke sykling og sykkelkultur noe ukjent og nytt. Et par år etter at hjertet ikke bare tok en pause, men var i ferd med å avslutte for godt var Heins i gang med sykkelturer igjen.
Han forteller at han er godt i gang med treningen, og hadde i høst før kulda satt inn, flere turer i uken. For å sjekke at kroppen tåler de 60 kilometerne forteller han fornøyd om treningsrunden i høst på 75 kilometer som gikk uten store problemer.
Det nærmer seg slutten på dagen, og vi kan forlate et Oslo S tomt for sneiper og søppel. Sammen med Heins rusler jeg tilbake mot Kirkens Bymisjon hvor alle som har jobbet henter mat og lønn for dagens jobb.
Her er også Bjørn som også skal på en enda lenger sykkeltur i juni.
Toget går helt til Trondheim, gjør det ikke, Bjørn?
”Jeg ordner med tog til Trondheim, og overnatting.” Altså, ikke til Eidsvoll? ”Nei Den STORE Styrkeprøven er fra Trondheim! Det er lenge siden jeg drev med stoff, så det går bra…”
Bjørn har også avsluttet sin rydderunde, som er i området rundt nedre del av Karl Johans Gate. Jeg spør om det er ok at vi tar en prat om det som kommer til å bli en stor opplevelse – på godt og vondt.
Smerte er ingen ny ting for han, men det er som han sier selvpåført og et tilbakelagt kapittel i livet.
Langtur
Han legger ikke skjul på at livet i perioder har vært kaotisk. ”Styrkeprøven er et fint mål. Det
er viktig for meg med klare mål å se fram til. Det trenger ikke være så store ting, men det hjelper meg å fokusere på bra ting, sier Bjørn.”
Tilværelsen er rar og skjør. Når jeg var yngre, ja før jeg fylte førti hadde jeg ingen ting til overs for de som gikk på dop. Kunne ikke forstå at det var ok. Tenk deg, at jeg som førtiåring prøvde heroin, riktig nok ikke sprøyte, og ikke så jeg ut som en stoffmisbruker – har aldri gjort det. Jeg tenkte at dette hadde jeg kontroll på, litt til helgebruk, men det gikk dessverre ikke slik.
Jeg må ha vært utrolig naiv og dum som trodde jeg kunne styre dette. Glem det! Stoff tar fullstendig over kontrollen. Han ser uforskammet sprek ut etter det han forteller å ha drevet med. Han runder snart 60.
Alt blir ødelagt
Initiativ, selvrespekt, og venner forsvinner. Ekteskap ryker. Det er absolutt ingen aspekter ved det livet som er å hige etter. For min del var det bare en vei ut. Kutt ut dopet totalt! Mange bekjente har gått på metadon og andre stoffer i årevis, og de er mer avhengige av det enn de var av stoffet de skulle bli avvendt fra. OK, de slipper å gjøre kriminelle ting, men det de trenger er noe positivt å fokusere på.
Men Bjørn, har ingen problemer med å motivere seg til Styrkeprøven.
Fakta om Kirkens Bymisjons arbeidstiltak Lønn som Fortjent:
Tilbyr ryddetjenester, selger glassengler av kassert glass og notisbøker av tapetrester
Tilbyr 200 jobber per uke til mennesker i rus- og gatemiljøene.
Nominert til Ferds pris Årets Sosiale Entreprenør 2015
Styrkeprøven oppfordrer alle deltagere og sykkelinteresserte til å bestille Styrkeprøvens håndlagede notisbok med mini jubileumsskrift. Inntektene går i sin helhet til de som virkelig trenger det.